Marisa Ferreira
Space, Rhythm and Movement
- og det ekspanderende speilsamfunnet
By Thale Fastvold, artist and curator, 2015Space, Rhythm and Movement
Galleri Gann
Jeg besøker Marisa Ferreira på atelieret hennes på sensommeren, det er fuktig og lummert ute, med små regndråper i luften. Jeg går forbi Carl Berners plass, et senter av grå hverdagsrealisme med biler i kø, mennesker med stress i blikket, løpende hit og dit i morgenrushet. Litt videre oppover i retning Sinsen, finner jeg atelieret. Å komme inn dit er som å bli omsluttet av en regnbue, fargene spretter mot meg som små piler av energi fra de forskjellige kunstverkene, og det løfter dagen min til et mer optimistisk nivå.
Jeg kjenner igjen følelsen fra utstillinger jeg har sett med Ferreira før, vi møttes første gang på kunstmessen What a Mess i Fredrikstad for noen år siden, der i alt kunstkaoset opplevde jeg hennes kunst som en rolig oase, meditativt men samtidig dynamisk og strukturert – det er noen motpoler der som fungerer. Og så midtvinters, i 2014, da jeg jobbet som kunstnerisk leder for BOA, satte jeg opp henne og Susanne Kathelen Mader på programmet som første utstillere i januar, de kunne tåle den mørke, tunge måneden. Der forandret rommet seg med Ferreiras kunst, det spraket, knitret, levde og strålte i vintermørket.
For meg er matematikk som utgangspunkt for kunst et fremmed språk – jeg relaterer lett til mange av dyskalkuliens kjennetegn! Så jeg finner det interessant og eksotisk å gå inn i Ferreiras kunst som er så strukturert og planlagt, hun benytter seg av matematiske formler som Pythagoras lærestening og fibonaccitall i produksjonen av verkene. “Tall er farger for meg” forteller hun meg, og viser meg en farge som for meg er Chanel-leppestiften min, mens for henne refererer til et helt spesifikt nummer.
“Utstillingen er basert på matematikk, farger og persepsjon. Jeg elsker tall og vil ha et system å følge”. Kanskje har energien og harmonien jeg kjenner i møte med Ferreiras kunst mye å gjøre med de matematiske prinsippene hun følger. Perspektivets omskiftelighet er også et tema. I møte med bildene hennes forandrer de seg når du beveger deg i rommet – du ser på dem og det er som om de følger etter deg og ser på deg, de er levende i den forstand at de skifter utseende og uttrykk. Bildene påpeker din tilstedeværelse i rommet. I de nyere verkene benyttes også speil for å dra denne følelsen enda lenger, du ser på dem og ser dem forandre seg og gjennom speilene ser du deg selv, gjengitt fragmentarisk, oppløst, dekonstruert.
Vi snakker om den portugisiske forfatteren og poeten Fernando Pessoa, og hans forhold til speil:
“ Man shouldn’t be able to see his own face – there’s nothing more sinister. Nature gave him the gift of not being able to see it, and of not being able to stare into his own eyes. Only in the water of rivers and ponds could he look at his face. And the very posture he had to assume was symbolic. He had to bend over, stoop down, to commit the ignominy of beholding himself.
The inventor of the mirror poisoned the human heart.”
- Fernando Pessoa
Nå i vår tid full av selfies, hvor telefonen er både speil og kamera samtidig og alle til en hver tid ser seg selv reflektert gjennom andres blikk og reaksjoner, andres likes, andres fordømmelse, hvordan stoppe opp og kjenne på det å være, å leve? Her, nå, og ikke som refleksjoner av noe annet, i fortiden eller i fremtiden. Dette er spørsmål jeg finner i Marisa Ferreiras kunst, den er fyllt av lag, du finner mer jo mer du graver. Bak den første opplevelsen av kunstens energiske materialitet, referansene til 60-tallets Op-art og geometrisk kunst, de strukturerte og matematiske bakgrunnsprinsippene og den polerte utførelsen, finner jeg spiren til en diskusjon rundt dette dagsaktuelle temaet - det ekspanderende speilsamfunnet. Samtidig fanges man av speilenes magnetiske tiltrekningskraft, forføres du?
Den argentinske forfatteren Jorge Luis Borges skrev: “Mirrors and copulation are abominable, since they both multiply the numbers of men…” Han var blind. Men, nå lastes det opp mer enn 2 milliarder bilder til internett hver eneste dag. Og i følge wordometers er (var) befolkningen i verden akkurat nå (da) 7,267,567,141
Thale Blix Fastvold (b. 1978, Oslo) is a Norwegian visual artist working primarily with photography, film and performance art. She has a BA in photography from Istituto Europeo di Design in Rome, a Cand.mag (MA) in Art History and Literature from the University of Oslo, is educated a curator from Telemark University and has from 2018 been the elected Chairwoman of Forbundet Frie Fotografer. www.thalefastvold.com
